10/06/2026
Liten oppdatering om hva som skjer på saga.
Ting Tar Tid, de tre T-ene som stadig beviser sin berettigelse. Eller, det å bygge et sagbruk, og samtidig drive et firma som skal gå rundt sånn ca økonomisk gir stadig næring til dette med at Ting Tar Tid.
Vanligvis er jeg alene med det som skal gjøres på saga, andre ting firmaet driver med kaster såpass av seg at det er råd å leie inn arbeidshjelp. Brøytinga for eksempel. Kanskje ikke den mest lukrative geskjeften her i verden. Er tross alt bare snø fem måneder i året. Men firmaet, vi, har da brøytekontrakter nok til det er mulig å ha to traktorer i drift med brøyting. Dermed har også firmaet en stor nok maskinpark til å ta transportoppdrag og ikke minst kunne ha kapasitet til å få frakta de mengdene med ved, tømmer og flis som trefellingsbiten av drifta skaper. Flaskehalsen er å ta unna alt det andre som skal gjøres. Og når man (kvinn) fremdeles ikke har fått innvilget søknaden/bønna til Vår Herre om 48 timer i døgnet, er det ikke alltid like enkelt å være dronninga på haugen. Det vil si Konserndirektør for et AS, med tilhørende datterselskap. Som ene og alene skal sikre at fut og andre kreditorer ikke stikker av med den skarve fortjeneste som direktørens arbeid måtte klare å skrape sammen.
Som nå. Det har lenge vært et irritasjonsmoment at det ikke er strøm fram til sagtomta. Agregatdrift er dermed løsninga på behovet for 220V trefaset vekselstrøm. Omkvedet har vært at man kjøper mye drivstoff for 100.000 kroner, som er det kraftlaget vil ha for skarve 100 meter kabel av passende størrelse for å elektrifisere sagbruksdrifta.
Løsninga har dermed vært at en av traktorene har fått det ærefulle vervet å drive saga. Tanken har hele tiden vært at 75 amerikanske hjorter måtte være god knall. Men det har lenge vært noe som skurret. Ble stokkene for store, ville liksom ikke hjortene springe fort nok. Årsaken kom for en dag denne uka. Traktoren, en John Deere 5075, har to alternativer på kraftuttaket. 540 og 540E. Siden sjøla på bruket er av den økonomiske sortsen, har Eyvind Deere som traktoren heter, gått og rusla på 1500 omdreininger. Noe som gir ca 1000 omdreininger på sagspindelen.
Men så har det seg slik, at sjølsamme økonomiansvarlige dronning på haugen, var og fikk i en sterkt stålmarkstukket Fergu Masseyson 575 fra nittenhundreognoenogåtti. George Ferguson som han ble døpt når han kom til gårds, har de siste årene dratt ei gjødselpumpe i ytre Namdalen ett sted. Det, i tillegg til sjødrefs og salt i maten har gjort at stålmarken har hatt gode tider. Så doningen ser ikke ut, er knapt så man tørr å kjøre traktoren inne på tomta for ikke å skjemme seg totalt ut. Men det lokale Eikmaskinverkstedet gikk over motor og drivverk og mener at det er mye traktor igjen. Stempler/sylindre er t***e, kraftuttaket gir 61 Hk på dynamometeret, som 575’n ifølge boka skal gi, så da er det bare å få bytta grønn traktor med rustrød. På papiret er de like sterke. Så da så.
Men oppi dette kavet begynte den enkle hjernecella til konserndirektøren å turne på lina si. Gikk nesten helt rundt seg selv, opp til flere ganger med helskru sideveis. Hjernecella kom i sin enfoldighet fram til at det der 540E/540-styret på Deeringen måtte sjekkes nærmere.
Hendelen for å velge økonomiutgaven ble behørig testa, bruksanvisninga kom fram og i det hele tatt. Det var et svare styr. For hvis det var sånn at 540E betydde 1500 omdreininger på motoren, og bruksanvisninga sa at 540 var lik 2000 omdreininger. Da var det jo sjanse for at de 75 amerikanske hjortene kunne overtales til å springe fortere? Sette mer makt bak krava for å si det sånn. Men den velgerspaken ville ikke flytte seg, selv om sjøla konsulterte bruksanvisninga aldri så mye. Dermed ble det å ringe FK-verkstedet borti bakken. Joda, hvis du gjør sånn, og så slik. Noe som ble gjort med telefonen i ei hand, andre handa på spaken, og den tredje (den som ikke var der) slo over knappen for kraftuttaket. Som selvsagt sitter på andre sida av setet. Ja, spaken flytta seg pent og pyntelig og Voila, der dro motoren av gårde opp mot 2000 omdreininger før kraftuttaket klarte å karre seg opp mot de 500 som skal til før sagspindelen får riktig turtall.
Neste var å legge på ei 8» blokk som lå klar til skur for å bli en 4 x 8 bjelke. Og under over alle under. Saga skar gjennom uten diskusjon. Var ikke som tidligere når det var nærmest å ønske at bladet kom seg inn den første meteren. Var ei som var både oppgitt og lei seg over at hu ikke hadde skjønt såpass. At motoren må ha fullt turtall og at fabrikanten mest sannsynlig har justert tinger og tanger slik at det er på 540 uøkonomiske omdreininger at motoren gir størst dreiemoment og legger alt det den har av makt bak krava. Trenger man makta, kan man ikke drive og fisle på økonomiinnstillingen. Selv om drivstoffbudsjettet er bedre tilpassa bankkontoen med lavere turtall på traktoren.
