Vinkenes Sag og Traktor

18/05/2026

Har rusla med og på gårdssag siden 1984. Da var jeg og demonterte ei gammel gårdssag med dobbel spindel, to benker og en 25 Hk elektromotor av fabrikat Norsk Elektro Brown Boveri (NEBB) fra den tida Oslo ble skrevet Kristiania i følge maskinskiltet.
Formerlig flunke splunke ny på sagbruksdrift ble det "learning by doing". Fikk opp den saga, men plundra for mye med å få alt i lodd og vater, så det ble satt inn ei finsk sirkelsag, ei Laimet 100, i saghuset.
Var da det gikk opp for meg at logistikk inn/ut av saga er alfa og omega for å få ei optimal drift fra et enkelt sagblad.
Fikk tak i rullebord med drift som passa under sagbenken. På venstre side gikk baken ut og inn i ei luftdrevet kappsag som kappa baken til ved. På høyre side laga jeg det slik at jeg kunne skille bord og plank. Borden ble vippa rett av brettet på ei sklie og ned foran saga. Når jeg løfter sklia, ramler planken ned på rullebordet og fortsetter ut av saghuset og kan tas igjen med pallegaffel for transport til stabling/tørking.
Dette systemet funka såpass bra at skogbrukssjefen i kommunen, som selv hadde ei Kara-sag, skriftlig kunne attestere at jeg hadde god kunnskap og kompetanse om sagbruksdrift. Artig når man bare har holdt på med dette i eget enfold, uten andre innspill enn det jeg så fungerte.
Drifta ble på heimgården ble lagt ned, og saga ble stående til jeg dro den nedover til Trondheim og ei tomt jeg fikk leie til drifta.
Her har jeg bygd opp det meste slik jeg hadde det på Vinkenes, men det har også blitt noen forbedringer og videreutvikling av de idéene jeg begynte på i 1994.
Var spørsmål på ei FB-gruppe her om dagen om hvordan legge opp ei optimal drift av ei slik sag.
Var derfor og tok noen bilder i dag, og skal prøve å vise hvordan jeg ser for meg en effektiv materialflyt på ei slik sag.
Kan begynne med at drifta er lagt opp til mye bruk av traktor med tømmervogn og lasteapparat for inn og uttransport av tømmer og skåret virke.
Tømmeret kommer inn på et stokkebord, hvor stokkene rulles fram til benken. Mellom stokkebordet og benken har jeg to firkantrør som går inn i ramma på stokkebordet og er derfor ut av veien ved trafikk langs benken for å legge til stokkene.
Over benken har jeg ei skinne med ei elektrisk vinsj for å håndtere de tyngste stokkene.
Bak bladet har jeg laga til et støttehjul for å hindre at bak ramler med av brettet og ned på bordet hvor skåret virke havner. Letter også på når første og andre bak dras tilbake med brettet for mellomlagring bak brettet før eventuelle bord som er i baken kan skjæres.
har en rytme i skuren. Først to snitt/skår for å få to kanter å legge an på. Baken fra disse havner bak stokken og skyves ut på ei hylle bak sagbenken for mellomlagring. Tredje snitt/skår er bredden på birdet/planken. her havner baken på framsida av sagbenken. Er den stor nok havner den på stokkebordet for å bli skjært til slutt, hvis ikke gården på en tilhenger som står på sida av saga, for minst mulig ekstra handtering. Systemet med kapping av baken til ved er fremdeles funksjonabelt, men det er dårlig til lite avsetning av slik ved. Dermed er baken avfall.
Fortsetter vi framover på saga, ser vi støttehjulet for bak. Det ligger an mot baken, litt av egen vekt, samt en gassylinder som presser mot veltefjøla. Dette hjulet betjenes med en egenbygd mekanisme, en bremsehendel fra en sykkel, et utrangert reimhjul fra bandsaga, en dørlås og en wire. Tok sin tid å finne ut av låsinga i åpen stilling, men det ble brukbart.
Har også montert en avkasterarm for skjært material som også betjenes via en hendel fra sagførers plass. Kanskje ikke den mest elegante løsningen, og det gjenstår endel justeringer, men det funker til husbruk.
Sagbenken er bygd opp ca 60 cm fra marka, slik at det blir fall fra sagbenken og ned til bordet for ferdig virke.
Her har jeg videreført sklia jeg bygde først, med hjemmesnekra rullebaner slik at virket får fart ned. De kan stilles slik at det går å sortere i to sorteringer rett fra saga. Plank ut og bort i lengderetninga av saga, og bord faller rett ned på bordet under saga.
Har ikke fått opp den siste rullebanen slik at sorteringsmuligheten er ikke tatt i bruk enda.

03/05/2026

Fikk et akademisk oppdrag her om dagen. En gruppe arkitektstudenter fra NTNU og Japan som skulle ha skjært noen lønnestokker fra Gløshaugen.
Og da var det veldig viktig for fotografen å få bilde ikke bare av standsmessig redskap, men også av sjåføren sammen med studentene

08/04/2026

Med Tømmermannen Trefelling – Jeg ble nettopp anerkjent som en av topptilhengerne! 🎉

07/04/2026

Taket Vår Herre holder oss med, er tidvis noe utett. Siden det nå i vinter ble investert i ny sandstrøer, og tilgangen på trematerialer på et sagbruk er alminnelig god, ble det gapahuk til både gammel og ny. Kjekt at de ikke står ute og blir fyllt opp av alskens nedbør mens de venter på å komme seg i arbeid igjen.

14/02/2026

Med Treangen ved – Jeg ble nettopp anerkjent som en av topptilhengerne! 🎉

12/02/2026

Justering av bladstyring på Laimet 100.
Jobben tar 10 minutter inklusive kapping av nye bakkelittstaver

21/12/2025

Solsnu i dag, og Nissefar har vært på sitt årlige besøk på sagtomta for å sikre seg at alt er på stell.
Grov, ukanta plank av bjørk, selje og furu hadde han sansen for. Som nordlending var han særlig imponert over seljeplankene som var 70 cm brede og 7 cm tykke. Blir helt aldeles utmerkede langbord mente han, av sånne emner.
Tanken på et partytelt med dansegolv og vedmaskin var han også interessert i. Så han måtte bortom og sjekke at kubbinga mellom bjelkene til dansegolvet var god nok.

27/11/2025

02/11/2025

Et énkvinnes foretak som mitt har noen utfordringer. En av disse er tid, eller rettere sagt mangel på tid. Har en stående søknad inne hos Vår Herre om å få 48 timer i døgnet. En søknad som pr nå ikke er besvart. Mulig han har begynt å ta etter offentlige saksbehandlere som etter sigende har et større budsjett for wienerbrød og kaffe, slik at de ikke har tid og dermed heller ikke mulighet for å få gjort forsvarlig saksbehandling innen rimelig tid ...
Uansett, de siste par ukene har gått med til å få ned ei større furu og dividert den i transportable enheter, samt anna dilldall innimellom. Slikt som montering av linjelaser på sirkelsaga, stabling og omstabling av grøvre ukanta furu og bjørkeplank.
I eldre sagbrukslitteratur sies det at materialstabler bør stå på 70 cm høye betongklosser for å få god tørk nedenfra. Er ikke alltid fruen lyer når gammelhunden bjeffer, så det har ofte begrensa seg til 8x8" boks under stablene. I det siste har åtte-tommen fått betongheller eller -blokker å ligge på. Er fruen i godt humør hender det at hun finner fram en vater og en rettholt slik at underlaget for stablene blir sånn ca beint også.
Tok igjen en slik stabel med 2" ukanta furuplank som hadde lagt et års tid, nærmest på marka. Fuktighetsmåleren sa 12 - 14 % fuktighet på begge sider av planken. Og høvelen åt 50 cm bred plank til seg uten diskusjon. Ny stabling på underlag som er halvmeteren over marka burde tilsi at tørkinga av de nye stablene går like bra. For det er noe med det. Slik grov ukanta furu, blir gjerne både åtte og ni hundre kroner stykket, kanskje mer, og da vil gjerne kunden kunne legge planken rett på høvelen, eller hva h*n vil gjøre med materialen.
En annen kunde kom med et par jernbanesviller han ville ha kløyvd. De ble behørig sjekket med magnet for spiker eller hva som kunne gjemme seg inni. Var litt bekymra for hvordan flisa ville oppføre seg. Kreosot er jo en nokså seig materie, og slike sviller er jo sausa godt inn med stoffet, men det gikk helt greit å skjære dem på bandsaga. Og kunden var som seg hør og bør såre fornøyd.
Den førnevnte furua ble ei hel fortelling i seg selv. Kom forsåvidt greit ned, etter litt frisering for å få tyngda rett vei. Utfordringen kom når den skulle fjernes. Ble tre M3 flis av kvistverket. Kunden fikk vel ca en M3 til ved av de tynneste grenene. Resten ble et lass på tømmerhengeren. Rotstokken var ikke flyttbar med vår redskap, så det ble å finne fram den største Stihlsaga med sverd type langt, nyslipt kjeder og Westford sagrigg. Skar tre 8 cm tykke skiver, og enda var det på nippet at krana klarte siste halvparten. Tanken var å ta siste skivene på bandsaga. Desverre, dét gikk ikke. stokken ble for bred. Neste blir å løfte stokken over på et passe oppbygd underlag, skjære flere skiver med Westford-riggen og få skivene stabla til tørk.
Regna litt på det og fant at det er en del arbeid, og det tar tid før disse skivene er salgbare, så den store fortjenesten er det ikke i slik plank, selv om stykkprisen kan virke høy.
Eksempelvis kostet 3x8" furuplank 90 kr + mva inn til ei lokal byggevareforretning her i vår. De skal ha et påslag/avanse før kunden får med seg planken. 90 kr/meter tilsvarer en kubikkpris på kr 6.250,- og det tenker jeg er kanskje ikke all verden, men et utgangspunkt for å regne pris på materialene jeg har for salg. Da er det snakk om skurlast, skjært med overmål for å kunne høvle til justert skurlast på millimetermål. Blir et spørsmål om å det å levere justert skurlast kontra uhøvla lønner seg. Tørking og lagring krever både lokaler og utstyr, samt at det binder kapital i tida fram til salg av ferdigvare.
Store furuer har også stor kvist. Eine greina var det en fin krok på, så den kom på bandsaga for å bli skjært til vinkel for å holde en drager. Har fundert ei stund på hvordan skjære slike kroker. I dag la jeg tre 2x8" på benken og kroken oppå, slik at det gikk å skjære to parallelle flater på hver side av kroken. Ble litt flytting att og fram slik at sagvogna kom forbi, men det gikk. Desverre viste det seg at greina ikke hadde tålt fallet og kroken var knekt inni. Nyttig lærdom om skjæring, men kroken gikk til vrak.
Fikk for ei stund sia tak i en liten linjelaser som skulle brukes på sirkelsaga. Den er i svakeste laget på ei sag som står utendørs, så det har blitt litt utsettelser av monteringa. Originalbraketten er noe spinkel og laseren pekte litt i hytt og gevær etter ei tids bruk. Fikk ordna en kraftigere brakett med justeringsskruer i alle retninger. Plundra litt med monteringa, men nå er den iallfall såpass på plass at det går ei grønn linje langs med benken, selv om det er en nokså troskyldig linje i fullt dagslys.

25/10/2025

Tresortene er mange, og mens bjørk er den vanligste er det hverken fordi den har best brennverdi, er billigst eller best å fyre med.